M O 9 Q

Dette er en av de dagen man helst vil glemme, men så flink som hjernen min er på å minne meg på de tidligere ubehagelige hendelsene i livet mitt, kommer denne dagen til å bore seg inn i jernebarken og titte fram i utide.

Dagen startet med nerver, for hvor jeg skulle gå med fuskeerlæringen, og om den var riktig. På trikken hjalp jeg en barnevogn ned. Tror nesten damen hadde sittet på en rundte til, om jeg ikke hadde spurt om jeg skulle hjelpe henne av. Videre kom jeg meg opp til Blindern svett og fin, og finner til slutt ut hvor jeg skal gå med fuskeerklæringen, samt at jeg skrev masse notater til timen. Husker forelesnignen om Midtøsten fra et år siden veldig godt, så dette var gøy.

Da forelesningen var over, skyntet jeg meg ned på det arkeologiske instituttet, og stod forran en tom ekspedisjon i flere minutter. En dame spurte til slutt om hun kunne hjelpe, "nei du jeg bare står her for gøy jeg".

Forlot bygningen smålig stresset, og kom på mens jeg ventet ved t-baneholdeplassen at jeg kunne kjøpe maten jeg trengte på Rema 1000, og det er der helvete braker løs. Inne på Remabutikken hvor alt  går som skal, og jeg har i baktanken at kanskje jeg burde sjekke vesken for å se om lommeboken ligger der, men neida. Jeg kommer frem til kassen med masse mat, og finner ut, etter at kassemannen hadde slått inn alle varene, at jeg har ingen lommebok på meg.Sint og flau, går jeg tomhendt ut av Remabutikken. Hadde bare lyst til å gruse trynet i bakken og slepe meg til trikken, men tok heller fatt i beina og gikk.

På trikken kom det på enda en barnevogn som ingen påstigende hjalp, så damen slet og dro barnevognen trinn for trinn på trikken og så ganske brydd ut. Jeg vet jeg burde spurt om hun trengte hjelp, men istedenfor lurer jeg på hvorfor de fleste absolutt må ha en barnevogn, når de uansett skal benytte seg av trikken. Skaff dere heller en svær fattybag og stapp ungen oppi, eller bær babyen på mangen slik faren min gjorde med meg. Det er virkelig ikke delikat å skitne til klærne sine av ren sympati for noe så unødvendig.

Uansett, da jeg endelig kom hjem, etter bortkastet tid på butikken, skulle jeg ned for å klage til Kristian, men han var ikke hjemme. Derfor stekte jeg Tikka Masala uten å sette på viften, og lot vaskemaskinen stå på vidt gap, for ren faenskap.

Nå må jeg få gjort mere av semesteroppgaven til torsdag, så snakkes.