M O 9 Q

Våknet, og brast i gråt. Håpet dødsfallet til Cosmo, bare hadde vært en vond drøm. Jeg klarer ikke forstå at jeg aldri vil se han igjen, og tanker som at han kanskje fremdeles var/er i live skremmer meg. Tenk om han nå fryser ihjel eller blir kvalt. Jeg vil så sårt være hos han, og bare se han, men samtidig vil jeg ikke se han i død tilstand. Cosmos død opptok meg så mye at jeg rent glemte at det var fastelavn. Vet ikke om jeg er i humør til å bake boller en gang, men på en annen side. Kanskje jeg trenger å få tankene over på noe annet. Er ihvertfall tung i hodet og uggen i magen etter all gråtingen. Det triller til stadighet tårer ned fra øyet mitt, for sorgen er så stor. Jeg har mistet ungen min, og en bestevenn.

Dette ble et veldig depresivt innlegg, men jeg må få ut følelsene jeg sitter med inni meg. Jeg kan trøste med at Norge rocker VM, og avsluttningen ble helt fenomenal. Gratulerer Petter Northug, flott seier. Har sittet nede, klistret forran tven, og gledet meg over enda et gull. Samtidig sang Helene Bøksle, og hvem føler seg vel ikke bedre av henne? Jeg er ihvertfall intet unntak, og satt her med gåsehud.

Håper alle koser seg godt med fastelavnsboller, og har en riktig god søndag.