Da jeg var liten og satt fast i gjerdet til naboen

Pappa snakket nettopp i telefonen, med naboen som bor over oss. Dette er faktisk naboen min haha, kan husket jeg ble mobbet fordi jeg kallte alle i gaten for min nabo. De bor i nærheten da, og vi kjenner nesten alle hverandre. Barna er på ca. samme alder, og det samme er foreldrene våres også.

(Tror jeg må gjøre noe, med denne big size rupen her)
Uansett, da pappa fortalte at han snakket med naboen på oversiden av huset, kom jeg på et minne, jeg ikke har mimret på lenge.

Jeg skulle ta en "snarvei" fra, "nabojenta" (et hus  imellom), ved å klattre over gjerdet. Desverre var det litt høyt det ene stedet, og selvfølgelig måtte jeg sette meg fast.

Da kom naboen på oversiden, og måtte bære meg ned. Vi snakker om en eldre mann som alltid holdt på i hagen sin. Takk å lov for det! ellers hadde jeg sikkert sittet der den dag i dag. Neida, men dere kan tenke dere hvor behagelig det ville vært å sitte med gjerdet langt oppi elsewhere å rope etter mor eller nei, haha bare far. Morra mi hadde sikkert bare ringt brannvesenet.

Hvorfor satte jeg meg alltid fast i ting? kanskje fordi jeg var en liten klattremus?

(Men gå ned trapper klarte jeg ikke? Tror jeg er 3 år her, med bestemor♥)
"Bestefar! bestafar, Monika sitter fast i toppen av treet". Husker det som om det var i går.

Har du noen gode barndomsminner?  

Én kommentar

siljers foto

29.apr.2010 kl.21:03

haha, søte bilder :-)

SV; Nei, den har jeg ikke sett :-)

Skriv en ny kommentar

bloglovin
hits