M O 9 Q

Jeg sier ja takk til komplimenter, det er alltid koselig.

Fikk nylig besøk av tante og kusinen min, og det var ikke måte på hvor mye fint tante sa om meg. "Åååh så nydelig du er, du blir bare vakkrere og vakkrere", og mye annet jeg ikke forstod siden hun sa det på kinesinsk=S. Ifølge kusinen min sa hun at jeg var pen.

Hun berørte også brøa mine, og jeg skal prøve å gjenta dialogen.
Kusninen min: Disse er ikke ekte?
Jeg: Hva da?
Kunsinen min: Melonene dine vel!
Jeg: Nei de er egentlig appelsiner...?

Uansett, mens tankte snakket på kinesinsk så morra mi nesten like forfjamset ut som meg. Plutselig kommer tante med den beste kommentaren ever. "Ja Monika ligner mye på faren sin, det er derfor hun er så pen", rett forran mamma!!! hahahaha jeg kunne ikke stoppe å le.

Uansett, lurte kusinen min også på om jeg ville bli modell. Utrolig søtt, men nei takk, jeg er alt for glad i mat, til å i det hele tatt nærme meg det yrket. Jeg kan kanskje finne på å kaste et blikk på et moteblad, men selv det svir hardt i magesekken. Kjukk og liten ville uansett stå på beskrivelsen over meg i Vogue.

Anyways, ha en flott aften, håppast vi snakkast.